banner

Fornybarnæringen må med i det grønne skatteskiftet

Fornybarnæringen må med i det grønne skatteskiftet

Til finanskomiteen på Stortinget

En skattereform som deduserer skatteforskjellen med våre naboland er både viktig og riktig, og en reduksjon i selskapsskatten er et sentralt bidrag til omstilling og vekst i norsk økonomi. Til tross for dette foreslår regjeringen i statsbudsjettet å øke særskatten på vannkraft med 1,3 prosentpoeng for å unngå at fornybarnæringen får fordel av den reduserte selskapsskatten. Hvis en ser på omleggingen av selskapsskatten under ett, vil en slik tilnærming innebære en økt særskatt på vannkraft med over fem prosentpoeng. Denne skatteskjerpelsen er ikke forenelig med et grønt skatteskifte.

Norge har 1500 vannkraftverk som leverer 96 prosent av strømmen vår. Videre er norsk fornybarnæring en stor verdiskaper som sysselsetter 20.000 årsverk og har avgjørende betydning for norsk industris grønne konkurranseevne. Men nær halvparten av produksjonskapasiteten ble bygget før 1970, og i følge NVE trengs det 50 milliarder kroner frem mot 2030 til rehabilitering av eksisterende kraftverk bare for å opprettholde teknisk tilstand på eksisterende anlegg. Ifølge fornybarselskapene bidrar dagens skattesystem til at flere titalls prosjekter innen rehabilitering, opprusting og utvidelse av vannkraftverk utsettes eller skrinlegges. Dette skjer til tross for at prosjektene er samfunnsøkonomisk lønnsomme. Dette er et stort tap for den grønne verdiskapingen over hele landet, og har negative konsekvenser for grønn industriutvikling. Opprustning av eksisterende anlegg gir også en unik mulighet til å oppgradere miljøtilstanden i norske vassdrag, og sikre bedre ivaretakelse av norsk naturmangfold.

I stortingsmeldingen «Kraft til endring» som Stortinget behandlet før sommeren, ble vannkraftens sentrale rolle som ryggraden i det fossilfrie energisystemet fremhevet og prioritert. Likevel savner vi skattepolitiske tiltak som legger til rette for å utvikle fornybarnæringen videre. Mangel på slike tiltak kan føre til at mange selskap velger kortsiktige flikke-løsninger istedenfor at kraftverkene utbedres og moderniseres.

Sverige har vesentlig  bedre skattemessige betingelser enn i Norge. Dette har allerede bidratt til at fornybarinvesteringene er langt høyere i Sverige. Nå har den svenske regjeringen i tillegg foreslått å kutte vannkraftskatten med fem milliarder kroner årlig fra 2020. Mens øvrig norsk næringsliv får redusert skattenivå, blant annet for å møte en økende internasjonal konkurranse, gjør dagens skattesystem for vannkraft at ellers attraktive investeringer ikke gjennomføres. Dette er vanskelig å forstå i en tid der det er bred enighet om at investeringer i en grønn økonomi er den riktige veien å gå for Norge.

Organisasjonene bak dette brevet ber derfor om at finanskomiteen i behandlingen av statsbudsjettet unnlater å øke grunnrentesatsen og samtidig øker skjermingsfradraget i grunnrenteskatten for vannkraft. Økt skjermingsfradrag er et effektivt virkemiddel for å dempe effekten av økt skattesats for de mest utsatte vannkraftprosjektene. På denne måten vil komiteen kunne legge til rette for nødvendige reinvesteringer i og utvikling av norsk fornybarnæring, skape vekst og sysselsetting i industrien og i leverandør- og entreprenørbransjen, og ikke minst bidra til at Norge kan nå målene for et lavutslippssamfunn i 2050.

Vennlig hilsen
Energi Norge ved Oluf Ulseth, administrerende direktør/s/
Norsk Industri ved Stein Lier-Hansen, administrerende direktør/s/
El og IT Forbundet ved Jan Olav Andersen, forbundsleder/s/
WWF ved Nina Jensen, generalsekretær/s/
Samarbeidande Kraftfylke ved Toini Løvseth, daglig leder/s/
Water Valley ved Erik Jølberg, styremedlem/s/
Nelfo ved Tore Strandskog, direktør næringspolitikk/s/
Defo ved Knut Lockert, daglig leder/s/

Energi Norge Postboks 7184 Majorstuen, 0307 Oslo Tlf: 23 08 89 00
E-post:  post@energinorge.no  www.energinorge.no│Tilsluttet NHO